22. oktober 2010

Partysvensker kommer og går, Håkan består

Håkan er tilbake igjen. Han var egentlig bare med i et ganske populært indieband ved navn Broder Daniel. Så kom han ut fra intet, for ti år siden, med et glimrende debutalbum. Jeg husker hvor fascinert jeg ble, bare ved å lese de ekstatiske anmeldelsene i norske aviser (I den tiden jeg slukte anmeldelser på jakt etter gammel og ny kvalitetsmusikk). Nå er tiden en annen. Jeg er mer kritisk. Nå forhåndslytter jeg mye og lenge før jeg bestemmer meg for et kjøp. Impulskjøpene er nede på null. Det lider nok platebutikkene av idag. En sekser på terningen betyr ikke lenger en automatisk plass i platehylla.

Så har jo også fascinasjonen for Håkan falt gradvis de senere årene. Han traff ikke meg med like stor kraft med de neste utgivelsene som ved debuten, men jeg fortsatte å kjøpe skivene hans. Selv om de ikke fikk like mange runder i spiller'n så var platene hans aldri dårlige. Nå er han tilbake med sitt femte album og denne gangen er Håkan og jeg på bølgelengde igjen. Setter jeg på debuten kommer minner fra tiden i tidlige tjueåra, da voksenlivet ennå ikke hadde maktet å feste grepet. Nå har jeg blitt en eldre slagen mann, mens Håkan har vokst opp og roet seg ned. Det passer meg bra. For her har Håkan lagd en skive jeg virkelig setter pris på. De mindre gode låtene kan man jo bare hoppe over, for de virkelig gode låtene er noe av det beste jeg har hørt i år. Aller best er det sju minutter lange avslutningsnummeret. Her treffer Håkan en nerve hos meg både tekstmessig og musikkmessig. Teksten er sikkert full av klisjeer og store ord, men det gjør de ikke mindre gode av den grunn. Musikken er av den rolige sorten med finfine gitarpartier og minimalistiske vers. John Lennon. Det er det første jeg tenker på når de første gitarmelodilinjene strømmer inn i ørene. Mind Games. Ja, selv på "River en vacker dröm" er det ikke vanskelig å se hvor Håkan har hentet inspirasjonen.


Håkan stjeler ikke bare låter. Han stjeler videoer også. Men hva gjør vel det når resultatet er finfint?

Men tilbake til "Du är snart där". Her er en av årets beste låter i tekstform. Ta en lytt mot slutten. Du kommer ikke til å angre. Ikke la deg skremme av den forsiktige åpningen. Dette er nemlig en storslått låt i en avslappet atmosfære. Ta den til deg. Møt høsten med disse ordene:

Fortsätt när mörkret kommer och allt gör ont
Fortsätt som ett höstlöv i vårens första flod
Som ett hjärta som vägrar sluta slå
När varje bön gått åt, fortsätt
När jag fallit tungt
På ditt minnes skrothög
Hitta mig när som helst
På samma gator som Cederhök


Blitt sparkad runt några gånger
Som en del måste bli
För att fatta vad som betyder nåt
Och vem som går att lita på
Men när du var med mig
Musiken slutade aldrig
Du bara får mig att hänga, hänga kvar


Fortsätt när de lynchat sista hoppet
Fortsätt när allt du levt för räknats ut som ett skämt
Där under träden, bakom stängslet
Finns en stig för dig, fortsätt
När du blir gammal
Och när du somnar
Med det sista de sa i din dörr
"Håkan, du var bättre förr"


Blitt sparkad runt några gånger
Som en del måste bli
För att fatta vad som betyder nåt
Och vem som går att lita på
Men när du var med mig
Musiken slutade aldrig
Du bara får mig att hänga, hänga kvar


För jag tror
När vi går genom tiden
Att allt det bästa
Inte hänt än