12. april 2011

10. april 2011

Er våren oppskrytt?

Folk er litt for opptatt av våren.......av små solglimt..."ååh, eg har fått fregnar"..."solbrent på brystet"...som om det er et statussymbol..."kva gjorde du i helga?...ser du ikke det?...eg har fått farge!  "Eg elskar våren". Makan til mas. Folk er for opptatt av at absolutt alt våkner til liv; uten å se skyggesidene. Som om alt har ligget dødt under et skittent hvitt dekke i et halvår. Får hva møter man egentlig om våren? Jo gate på gate, og vei etter vei, med søppel i skjønn forening med brunt gress, ispedd grus og småstein. Hundebajs er en historie for seg selv. I år tror jeg mange bikkjer har hatt dårlige mage, får makan til ruker som flyter rundt på fortauet kan jeg ikke huske å ha sett. Siden forrige vår. Men alt er ikke dritt. Det er noe med varmen som før øltørsten til å sette inn nådestøtet. Det setter altså en ekstra piff på helgen. For etter en hard uke på jobb er det sjeldent noe som smaker bedre enn den brune drikken. Også blir musikksmaken noe lystigere. Dessverre tenderer den faktisk mot å bli en smule dårligere om våren og utover sommeren. Man tar seg ikke helt inn før høsten tar til.

Her har vi et eksempel på en låt som er så fjorlett at det nesten er for mye av det gode. Det er som om den er en liten vårflørt, men ingen varighet utover det. Blir sikkert fint mens det holder på. Stemmen til frøkna, Madeline Follin, holder seg såvidt innenfor det akseptable i mine ører. Den kan være en kilde til irritasjon for noen og enhver, vil jeg tro. Foreløpig ligger den på godsiden:

Hmm, var ikke dette litt kjedelig? Sånn går det når amatører legger ut rask på youtube.