Ellie gjør det igjen

Awesome.

Fjorlett og syrlig nok

Musikk er en fin ting. Den kan forsterke en følelse du sitter inne med, gi deg ekstra energi når du virkelig trenger det eller dra deg lengre ned i søla (og egen medlidenhet) slik at det sakte men sikkert går over til noe bedre. Verden ville sikkert vært levende uten, men når man først har fått smaken på den er det umulig å gi slipp. Allikevel er det perioder der musikk kun er et irritasjonsmoment, ja noen ganger kan man rett og slett gå lei. I dagens musikkvirkelighet kan det ofte bli litt for mye av gangen. Å hoppe fra det ene til det andre blir normalen. Jeg merker selv at jeg med mp3-spilleren er en synder i så måte. Når jeg velger å spille av alle låtene som ligger inne på den lille dingsen (i tilfeldig rekkefølge, eller såkalt shuffle), ender jeg oftere med å trykke videre til neste sang enn å høre ferdig den som nettopp har startet. Det blir en ond sirkel der jeg knapt hører mer enn noen få sekunder av introen. Det er da man innser at man trenger en pause. Stillhet er faktisk musikk for sjelen noen ganger.

Men; når man er ferdig med den lille perioden kan man igjen gyve løs på musikkens verden med ny iver. Da er det ekstra stas om du får dilla (som ungdommen sa for 15 år siden) på en flunkende ny låt eller gamle slagere du finner i cd-hylla. Eller en kombinasjon. Beady Eye har klart kunststykket å lage det som må være årets triveligste og mest lettbeinte poplåt. Ihvertfall hittil. Den kommer til å holde koken en liten stund til, før den igjen våkner til liv når våren og sommeren melder sin ankomst.

"The Roller" er en sånn låt som får meg i godt humør, til å svinse med svansen og melder rockefoten til tjeneste igjen. Fjorlett og syrlig er en kombinasjon man bare er nødt til å elske. Her har du altså innsmigrende syrlig vokal og en ganske god plagiatsak for både Lennon og Beatles. Det gjør ingenting når resultatet er en fryd for øret:

"Hvordan skal vi gjøre folk svimle?", tenkte de og lot det stod til

Ikke syrlig nok?

Nå er vi godt igang med 2011. Jeg har bak meg et år med noen oppturer og egentlig mest nedturer. For det å skrive jobbsøknader er minst like frustrerende som å jobbe med en masteroppgave. Fra første stund har jeg skjønt at masseproduserte søknader ikke fungerer, men selv om jeg har unngått den tabben så har jeg til gode å få napp. Ifjor var det mest av typen; nær men allikevel så fjernt. Det kan ikke fortsette i 2011. Livet er på en måte satt på vent. Man har ingen inntekt å skryte av akkurat, og sparepenger skal man helst ikke røre med tanke på et fremtidig møte med boligmarked og slikt. En kjip situasjon som også gjør at man mister litt gnisten innimellom. Hva er det egentlig man gjør galt? Er søknadene for dårlige? Søker jeg på altfor mange jobber jeg er overkvalifisert/underkvalifisert til? Men det virkelig store spørsmålet er: Gjør jeg egentlig nok for å endre på min situasjon? Det er nok her skoen trykker.

Jeg må innføre "det lille ekstra". Droppe e-posten og ringe arbeidsgiver istedet. Være mer aktiv i møte med vikarbyrå. Være flinkere til å uttrykke at jeg virkelig vil ha den jobben jeg søker på. Her må det settes nye kluter til. Ting må revurderes. Jeg håper det er neste steg mot noe bedre. Ifjor endret jeg telefonsvareren min. Jeg hadde glemt at jeg hadde spilt inn en ganske umoden og jovial melding for omtrent ti år siden, som neppe imponerte noen av dem som ble utsatt for den. Nå er det en basstemme med autoritet som møter i den andre enden. Det er et steg i riktig retning.

Kanskje dette er året jeg må jobbe som barnehageassistent; før jeg finner meg noe som er relatert til utdannelsen? Kanskje jeg er heldig og ender opp med å jobbe med noe jeg ikke var klar over at jeg likte? Det er også på tide å bli mer syrlig. Jeg skal være som et drops "med något sur, men uppfriskande smak". Og da mener jeg at jeg skal gjeninnføre spydige blogginnlegg. Som for eksempel syrlige spark til folk. For folk kan innimellom være det verste jeg vet. For det er jo dem vi alle klager over. Det kan arte seg slik som dette. Morten: "Han snek i køen". Magne: "Folk ass". Med andre ord: De gjør ingenting riktig og forsurer folks hverdag. Hæ? Var ikke det selvmotsigende. Nei. Forstå det den som kan. Det er nok her landet ligger:

Jeg kommer nok til å har mer tid til å være syrlig når jeg har fått meg en jobb. Det er da man særlig blir utsatt for folk. Nemlig til og fra jobb.