Jabulani

En måned. En ball ved navn Jabulani. 64 kamper. Fotball-VM er igang. I skrivende stund spiller Sør-Korea mot Hellas. Trivelig kamp. Verre er det med summingen som jeg lar meg irritere grønn over.

Se der ja. Da var det 2-0. Herlig skåring, hodeløst gresk forsvarsspill.

Nuvel. Den vuvuzela'n den vuvuzela'n. Høres ut som en biesverm. Høres ut som om flyalarmen går. Assosiasjonene er mange og de er alle av det negative slaget.

Greit nok at denne plastdingsen er sør-afrikansk tradisjon, men det får da være grenser. Dynamikken fra tribunen under matchene drukner fullstendig. Ingen sang eller piping kommer gjennom lydmuren. Det er synd. Det er nemlig noe som gir en ekstra piff under fotballkamper som vises på skjermen. Det er tydelig at man ikke alltid får det i pose og sekk. Får nøye meg med sekken denne gangen.

Ikveld starter VM virkelig for min del. Jeg er anglofil. Det må jeg innrømme. Musikken er en ting. Fotballen en annen side av samme sak. England møter USA og jeg sitter med en følelse av at engelskmennene snubler, som de alltid gjør. Om det skjer i denne kampen er jeg usikker på, men at det blir en trist sorti før eller senere er nærmest uungåelig. Jeg krysser allikevel fingre og ben for at de lykkes i år. Det viktigste av alt er at Ronaldo og Portugal ryker ut tidlig. Jeg er møkklei filmingen og sutringen til den fyren. I samme slengen kan det italienske landslaget rulle ut av banen og mesterskapet. For et ufyselig lag av spillere som lever av å bruke skitne triks når anledningen byr seg. Pføy!

Apropos jabulani. Det påstås at ballen oppfører seg som en badeball. En artig sammenligning hvis vi ser tilbake på Premier League sesongen 09/10. Hvilken av disse to som er badeball eller fotball kan du jo undre over:

Nei, heia England. Come on you lads. Kanskje får jeg se Man City spillere i aksjon? (Barry, SWP og Hart blir nok sittende på benken). Uansett er det 20 år siden en av tidenes beste fotball-låter så lyset. "World in motion" er jo faktisk en glimrende poplåt. John Barnes' rapping er ubetalelig. Det er bare å pugge rappen, mens Chris Waddles hockesveis flagrer og Peter Beardsley smiler sitt sedvanlig skjeve smil:

You've got to hold and give
But do it at the right time
You can be slow or fast
But you must get to the line
They'll always hit you and hurt you
Defend and attack
Theres only one way to beat them
Get round the back
Catch me if you can
Cos' I'm the England man
And what you're looking at
Is the master plan
We ain't no hooligans
This ain't a football song
Three lions on my chest
I know we can't go wrong

Pollen. I curse you.

Ifølge både den ene og den andre målingen, er det ikke så mye pollen som flyr rundt for tiden. Jeg er ikke like sikker. Rennende nese, kløende øyne og generelt et hue av bomull sier noe annet. Å dytte i seg flere allergipiller er ingen løsning, så imorgen må jeg se meg nødt til å prøve ut noe nytt: Til tross for solen og det som frister der utenfor vinduene, så må jeg holde meg innendørs.

Nei, det går jo ikke i lengden.

Jeg tror jeg bare får leve med plagene, for den norske sommeren er jo over på et blunk uansett. Nå som dette særdeles meningsløse innlegget går mot slutten, så er jeg nødt til å legge ved et bilde. Det er visst en av bloggreglene. Man må alltid poste et bilde til det mølet man presterer å komme med. Derfor får jeg avslutte med George Costanzas visdomsord (klikk på bildet for større versjon):