Om korrekt uttale og slikt

Jeg har i hele mitt voksne liv trodd at Greenwich, (ofte brukt i forbindelse med tid og Greenwich Middle Time eller GMT om du vil), uttales med dobbel v (eller dobbel ju som dem sier i England). Altså, grinwitsj. Men idag fikk jeg jammen verden snudd på hodet. Dobbel v'en er stum. Korrekt uttale er grinitsj. Bare hør her. Man lærer mens man lever.

Forøvrig bærer Björk et preg av fisefin-overklasse-engelsk eller er det et snev av amerikansk? Skulle du lure på hvordan andre ting og tang uttales er det bare å ta en titt på samme side. Ikke minst kan den være til hjelp når du er ute i solen og skal bestille deg en Pilsner Urquell. Du får garantert pluss i boka hvis du ikke bare bestiller et godt øl, men klarer å uttale det korrekt. Da tror jeg du kan sjarmere mang en tsjekker. Eller snarere drikke den med god samvittighet i visshet om at du er er på god vei til å bli en ekte ordekvilibrist.

Max mekker, mekker alt

Jajajasann! Et lite under skjedde idag. Jeg har levd omtrent en uke med en vifte som ikke akkurat har vært spesielt velvillig. Den hørtes ut som et Sea King helikopter ved takeoff. Konstant. Pc'en kunne man bruke som "miksebord" samtidig. Shaken, not stirred. If you catch my drift. Istedet for å levere hele sulamitten inn til reparasjon tenkte jeg at: "Fanken heller. Dette skal jeg fikse sjæl". Og idag kom en splitter ny vifte i posten. Som bestilt der, altså.

Voilà! Nå er det kun en lett bris som strømmer ut fra venstresiden. Minimal støy. Man kan, hvis en virkelig vil, drømme seg bort og tro suset en hører, er det suset ørene får under en sykkeltur i nedoverbakke. En veldig slak nedoverbakke. I gåfart. Nuvel. Poenget er at jeg har fikset computeren. Awesome. Nå skal jeg feire med å se en episode av denne serien:

Tiden flyr i godt lag. Du slette tid.

Da Oasis ble oppløst ifjor regnet jeg egentlig med at jeg hadde brukt mine siste kroner på dette bandet. Men dengang ei. Nå skal de (les;plateselskapet) melke det som er igjen å melke. En ny samleplate, kamuflert som "a collection of singles", er på vei. Jeg lurte jo på om dette bare var en spøk, for makan til gørrkjedelig utgivelse skal man lete lenge etter. Men så var det dette med "er man fan, så er man fan"...havner vel fort i hylla er jeg redd.

Må si at coveret minner om gamle dager, da Oasis var verdens største band for en stakket stund. Bildet er hentet fra en av konsertdagene på selveste Knebworth. To konserter i august 1996 samlet 250.000 mennesker, det største antallet på britisk jord på den tiden. Det har blitt sagt at 2,6 millioner søkte etter billetter, den største etterspørselen etter konsertbilletter i britisk historie. Ja, tiden flyr virkelig:

Særlig motebevisste var aldri Oasis i glansdagene. Genser'n til Liam tok nesten luven av fyren sjøl her. Men så reddes det hele med det som er tidenes råeste rockestemme. Liam ble jo nylig kåret til verdens beste frontmann. Ikke uten grunn. Hvem kan stå stille som en saltstøtte og allikevel skape furore? Ingen over, ingen ved siden. Men man kan ikke leve på gamle minner hele livet. Nå er det nye konstellasjoner på gang. I oktober smeller det visstnok fra Liam igjen. Musikalsk. Jeg gleder meg. Så pengene får ben å gå på uansett.