Imorgen er det Oasis konsert. Jeg kjører, som alltid, solo. Det er da du får dine beste opplevelser (Noe som bare er tull. Har du med deg en like fanatisk tulling, da blir det bra. Eller bare din beste venn, så blir opplevelsen noen etasjer høyere). Men saken er at jeg er veldig alene i min såkalte vennekrets som liker en god gitarsolo, en vegg av gørrgitar og en mann som synger som en full bjørn, i duett med kermit(ja, han frosken). Man gleder seg som en en fjortisjente før premieren på den nye Hannah Montana filmen. Eller er det vampyrer i Twilight som er tingen nå? Who gives a flying fuck!?! Tonight, I'm a rock 'n' roll star.Det er mulig det kommer blogging direkte fra spektrum. Vi får se om stemningen tillater å sende avgårde meldinger, det blir uansett en fyldig anmeldelse noen dager etterpå. Manchester City møter nemlig Newcastle dagen derpå. Noe som er vel så viktig. Er vi heldige så får vi Shay Given på hans eldre dager. It's better to burn out, than fade away.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar