Gammel vane vond å vende?

Jeg har et problem. Eller egentlig ikke. Det er vel mer et luksusproblem. Etter flere år på baken (uten at den har blitt merkbart større av den grunn) med endeløse pensumlister, bøker og kompendier sliter jeg nå med senskader. Semester på semester har jeg lest flere bøker og tekster på en og samme tid. Nå på slutten av min Blindernkarriere har jeg byttet ut faglitteratur med skjønnlitteratur. Akkurat det er en glede i seg selv. Men, for øyeblikket leser jeg tre bøker samtidig. Så nå henger ingen av historiene sammen og jeg blander hovedrolleinnehavere. Hvem som egentlig gjør hva og hvorfor er det kun fuglene som vet. Så der har du det altså. Blindern er et sted som faktisk ikke gir slipp på deg før; ja til det går over tenker jeg. Nå har jeg gjemt bort to av bøkene slik at jeg ihvertfall får fullført en før julemaset når sitt klimaks. Så får jeg bare håpe for fremtiden at denne vanen går over av seg selv. For istad tok jeg notater og holdt nesten på å skrive ned et sammendrag av den ene av bøkene.