DSMF anmelder film: Drive (2011)

Det er ikke ofte jeg ser film. Enda sjeldnere er lysten til å se en film igjen. Drive er derimot en slik en. Det er en ganske søvnig drama/thriller ispedd blod og gørr der det er "nødvendig". Riktignok var det stemningen i filmen som fikk meg til å, kanskje ikke drømme meg bort, men i det minste bli en smule oppslukt. Hovedrollen i Ryan Goslings skikkelse er fåmælt, man får en anelse at det er mer som bruser under overflaten. Det kommer til uttrykk fysisk etterhvert. Om ikke alt på grunn av en jente, så ihvertfall en stor del av grunnen. Piken det dreier seg om spilles av Carey Mulligan. Har aldri vært særlig fan av denne Carey, hun irriterer meg på et eller annet vis. I Drive er hun faktisk en søtnos, overraskende nok. Men tilbake til stemningen. Åpningssekvensen er enkel, men stor filmkunst. I det vår helt unnslipper lovens lange arm kommer denne låten dunkende. Pretty, pretty, pretty cool:

Årets film for min del. Se den!