This love is only on my mind

Det går for seg i kåringer av tiårets beste meg her og meg der for tiden. Nå skal ikke jeg gå inn i en altfor lang diskusjon over hvor uenig jeg er med for eksempel VGs journalister, men at Marit Larsen i det hele tatt figurerer på listene blant tiårets beste norske er for meg helt hinsides. John Olav Nilsen og gjengen? Ikke narr meg til å le. Hvor er Kaizers Orchestra (ingen personlig favoritt, men "Ompa til du dør" skapte jo faktisk furore da den ble sluppet i 2001), Morten Abel, Thomas Dybdahl, King Midas for å nevne noen? Det er spesielt låtlisten som, rett og slett, er useriøs. At en knall-låt som Annies "Heartbeat" ikke er der i det hele tatt er et bevis nok.

Men nok klaging. Jeg hadde et hyggelig gjenhør med en plate fra 2003 idag. Det året gikk denne platen noen herrens runder i cd-spiller'n. Bandet er Sleepy Jackson og albumet er "Lovers". Vanskelig å helt finne frem til hvilken sjanger den befinner seg i, men samme kan det være. Det viste seg at plata fortsatt holder mål. Spesielt de siste 4 sporene er glimrende, og rommer noen herlige underfundige pop og køntri melodier. En av låtene som virkelig tok tak i denne gamle kroppen var "Don't you know". Enkelt arrangement blandet med et guddommelig refreng og engleaktige aaaaaaaaahhhhh'er, som selv Märtha Louise ville vært stolt av(?). Vidunderlig er det i alle fall:

Lonely lies can be alone
Just take your lies and be alone from here
Lonely eyes can be alone
Take your lies and be alone from here

Don't you know that it's tearing me up inside
Don't you know that it happens all the time
This love is only on my mind
When I get to the lake and I find it's you



PS! Bak bandnavnet Sleepy Jackson skjuler det seg en australsk fyr med navn Luke Steele, som nå er bedre kjent som "han fyren som er med i Empire of the sun". Bandet altså. Sånn. Da har du fått dagens dose unyttig informasjon.