Tiden flyr i godt lag. Du slette tid.

Da Oasis ble oppløst ifjor regnet jeg egentlig med at jeg hadde brukt mine siste kroner på dette bandet. Men dengang ei. Nå skal de (les;plateselskapet) melke det som er igjen å melke. En ny samleplate, kamuflert som "a collection of singles", er på vei. Jeg lurte jo på om dette bare var en spøk, for makan til gørrkjedelig utgivelse skal man lete lenge etter. Men så var det dette med "er man fan, så er man fan"...havner vel fort i hylla er jeg redd.

Må si at coveret minner om gamle dager, da Oasis var verdens største band for en stakket stund. Bildet er hentet fra en av konsertdagene på selveste Knebworth. To konserter i august 1996 samlet 250.000 mennesker, det største antallet på britisk jord på den tiden. Det har blitt sagt at 2,6 millioner søkte etter billetter, den største etterspørselen etter konsertbilletter i britisk historie. Ja, tiden flyr virkelig:

Særlig motebevisste var aldri Oasis i glansdagene. Genser'n til Liam tok nesten luven av fyren sjøl her. Men så reddes det hele med det som er tidenes råeste rockestemme. Liam ble jo nylig kåret til verdens beste frontmann. Ikke uten grunn. Hvem kan stå stille som en saltstøtte og allikevel skape furore? Ingen over, ingen ved siden. Men man kan ikke leve på gamle minner hele livet. Nå er det nye konstellasjoner på gang. I oktober smeller det visstnok fra Liam igjen. Musikalsk. Jeg gleder meg. Så pengene får ben å gå på uansett.