De beste låtene i 2010

Listomani. En farsott som brer seg sakte og sikkert utover verdensveven mot slutten av året. Jeg kan jo ikke være dårligere og kjører på med en liten kåring av de ti beste låtene vi har blitt servert i 2010. Forutsigbar kåring? Joda, men greit med en oversikt over musikkåret. Here we go.

10. Massive Attack - Paradise Circus
Hope Sandoval leverer en hviskende vokal over Massive Attacks mørke lydspor. Hypnotisk og veldig bra. Albumet holdt ikke like høy standard og var en gedigen nedtur.


9. Gorillaz - Stylo
Bassen er den drivende faktoren i en ganske introvert låt til en hit å være. Bruce Willis gjør forøvrig en artig cameo i videoen.


8. Hellbillies - Fordi eg glei
Låta fester seg umiddelbart med finfin tekst om at man lar livet skure og gå. Den sugende gitarsoloen gir en ekstra piff på årets beste norskspråklige låt.


7. Vidar Vang - 10 below
En nordlending med hesere stemme enn Jørn Hoel? Dette funker overraskende bra. Herlig pianodriv. Kanskje den beste køntri-låta fra en norsk artist på lenge. Ingen video er å finne, men en liten snutt kan du få med deg her:


6. Håkan Hellström - Dom där jag kommer från
Årets beste skive kom fra Sverige, fra en fyr jeg egentlig hadde vokst fra musikalsk. Her ruller Hellström-toget med en Madchester beat i bunn. Fengende som få og en real go' låt!


5. The Black Keys - Tighten up
Skitten bluesrock som ikke har funnet opp kruttet, men rocker godt fra seg for det. Albumet har flere gode tilløp av denne sorten og anbefales på det varmeste. Videoen er fornøyelig og er min favoritt for året.


4. Ellie Goulding - The writer
Årets ballade er krydret med et forsiktig lydbilde som forløses med et stort refreng. En skikkelig følelsesladd låt om; ja jeg lar Ellie forklare det med egne ord: "It's about how you'd do anything and change absolutely everything about yourself if necessary, just to be noticed by this one person".


3. Taylor Swift - Mine
Erketypisk amerikansk artist hvor alt føles dramatisk til det klisjefylte. Kan avfeies som glatt og polert pop, men Taylor Swift har en egen evne til å lage virkelig gode låter som skiller henne fra mengden. Og ikke minst er hun en utømmelig kilde til fengende refrenger. For denne låta er en av disse som setter seg på hjernebarken uten at du kan så mye som et snev av teksten. Så får man heller takle at denne jenta kanskje er i overkant, eeeh...amerikansk av seg.


2. The Radio Dept. - Never follow suit
Svenskene har gitt ut album jeg ikke har fått særlig tak på, men med årets "Clinging to a scheme" traff de blink. Med et mer pop-preget lydbilde og et knippe flotte stemningsfulle låter ble jeg solgt. "Never follow suit" er favoritten, som på mange måter er et lite nikk til nittitallet. Basslinjen, pianoet, de programmerte trommene og den laidbacke vokalen er en eneste lang drøm. Lukk øynene og nyt.


1. a-ha - Butterfly, butterfly (the last hurrah)
De siste tonene fra a-ha er en intet mindre enn en pop-perle. Ingen over, ingen ved siden. "Butterfly, butterfly, flying into the wind. You can be sure of it, that's no place to begin. Overthinking every little thing, acknowledge the bell you can't unring".

A-ha Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)

A-ha | Myspace Music Videos